NFFs retningslinjer for barnefotballen er igjen i medias søkelys, denne gang er det nivåinndelingen i seriene som blir diskutert. Det er bra. Men når vår egen Breddeformel blir brukt i mot oss, og argument for å bryte retningslinjene, tenker jeg det er greit med en presisering.
Tekst: | Publisert: (Oppdatert: )
Trygghet vs. Utfordringer + Mestring = Trivsel og Utvikling
Jeg var helt håpløs i matte på skolen, og er ingen stor "brøkregner" nå heller. Men jeg fikk med meg såpass at hvis en fjernet noe av innholdet på den ene siden av likhetstegnet i en ligning, ville det få konsekvenser for den andre siden.
At våre klubber og trenere bruker Breddeformelen som "kompass" i spillerutviklingen er strålende. Samtidig kanskje noe av det vanskeligste å håndtere. Å finne den rette balansen mellom mestring og utfordringer, er som regel det som det fokuseres, og trøbles mest med. Få spillerne i "flytsonen" som vi sier. Det krever klokskap både fra klubben sentralt og trenerbenken. Aller helst i form av en tydelig sportsplan, og god differensiering på banen. Og selvfølgelig i et verdisyn som virkelig er basert på Fotball for alle.
Der er dere gode.
Trygghet snakkes det ikke like mye om, for hva har egentlig det i denne ligningen å gjøre? Handler det bare om at de antatt svakeste må få enklere øvelser, eller spille med de på samme nivå for ikke å dumme seg ut?
Nei. Trygghet handler like mye om grunnen til at veldig mange begynte med fotball sammen med venninner eller kamerater. Videre er sosial trygghet avgjørende for gode læringsmiljøer, både i skolen og idretten. Men da må de få være og spille sammen, også i kamp.
Hvorfor forskjell på trening og kamp
Den viktigste utviklingsarenaen for alle spillere er trening, organisert og uorganisert. Kanskje spesielt det siste. Her oppfordrer våre retningslinjer til ferdighetsbasert differensiering i deler av øktene (spill-motspill). Videre ønsker vi at alle barne- og ungdomsklubber tilbyr åpne treningsarenaer på tvers av alder (og kjønn) for de som vil trene mye. Her kan det differensieres også på tvers av alder (og kjønn). Til slutt har vi hospitering. Noe vi ikke anbefaler før 12 år, men åpner for i enkelte tilfeller. Summen av dette bør gi masse tilpasset aktivitet i forhold til ferdighetsnivå.
Kampen er også en utviklingsarena, men kanskje enda viktigere en sosial arena hvor venner uavhengig av ferdighetsnivå per dato, skaper fotballglede sammen. Noe vi vet er avgjørende for at barna fortsetter med fotball. Kampen er videre den arenaen hvor de groveste overtrampene på både NIFs og våre regler og retningslinjer skjer, i hovedsak på grunn av et overdrevent resultatfokus. Ved å lage jevnbyrdige serier, på tvers av ferdigheter, demper vi noe av dette resultatjaget. Men det krever altså klokskap fra sidelinja og klubb.
Ved å lage jevnbyrdige serier, på tvers av ferdigheter, demper vi noe av dette resultatjaget. Men det krever altså klokskap fra sidelinja og klubb.
Som for alle våre retningslinjer, er det avgjørende at alle rundt barnefotballen har samme intensjon basert på våre verdier. For nivåinndeling må den grunnleggende intensjonen om jevnbyrdighet og inkludering av alle våre barnefotballspillere ligge fast. Hvordan vi setter sammen lagene løser ikke dette alene, men sammen med god kampledelse, vet vi at ukas høydepunkt blir nettopp det, for alle.
Se våre retningslinjer for nivåinndeling her
Les også Verdens beste barnefotball | tiim og Ekstratrening – kun for de «beste»? | tiim
