Den gode (rolle) økta

I forrige måned publiserte vi "Lagstrening med rolle i fokus" her på tiim fra Andreas T. Hanssen, KA Spillerutvikling i NFF Nordmøre og Romsdal. Han viste, med keeperen som eksempel, hvordan en god rollespesifikk økt kunne gjennomføres med laget. Gjennom denne artikkelen viser vi hvilke prinsipper vi vektlegger i vår trenerutdanning, og hvilke spillsituasjoner vi mener er avgjørende å trene på for de enkelte roller. Rett og slett hvordan organisere aktiviteten på en måte som gjør at spillerne er i flest mulige kamplike situasjoner? Og hvordan vi effektivt kan bruke øvelser og betingelser i spill, som gjør at spissen avslutter ofte på mål, backen får slått mange innlegg eller stopperen kommer i duell i egen boks?

I vår trenerutdanning for barne- og ungdomstrenere, bruker vi ofte "Den gode økta" som modell for å tydeliggjøre de viktigste prinsippene vi trenere bør vektlegge for gjennomføring av en best mulig treningsøkt. Spesifisitetsprinsippet er et av disse prinsippene. Og rolletrening er en type spesifisitet i treningsarbeidet som skal ivareta nettopp at den enkelte posisjon på laget får trene mye på spillsituasjoner de ofte møter i kamp.

Hvordan gjennomføre en rollespesifikk økt?

Ved gjennomføring av rollespesifikk trening, handler det som nevnt først og fremst å gi de enkelte rollene mange repetisjoner i kamplike «nøkkelsituasjoner». Dette kan gjøres med lav funksjonalitet/kompleksitet (mot isolert trening), f.eks. 1 mot 1 – kant mot back. Eller i kamplike situasjoner eller faser med flere roller involvert, f.eks. 1 mot 1 – kant mot back i innleggsposisjon hvor spiss(er) mot stopper og keeper arbeider i boks.

Vi skiller ofte mellom tre metoder å trene roller på, og videre tre steg for å sikre at vi oppnår ønsket resultat. De tre metodene er.

• Rolletrening med lav kompleksitet – innebærer å fokusere på enkeltspillere, der han/hun får mange repetisjoner og involveringer i en nøkkelsituasjon knyttet til en rolle på banen. Nøkkelsituasjonen er forenklet og «strippet» for kompleksitet, og samtidig igjenkjennbar i det ferdige spillet. Dette kan være i forsvar og i angrep.
• Rolletrening i situasjonsøvelse – innebærer å fokusere på enkeltspillere, der han/hun får mange repetisjoner og involveringer i en nøkkelsituasjon knyttet til en rolle på banen. Situasjonen inneholder et tydelig spill-motspill. Dette kan være enten i forsvar eller angrep.
• Rolletrening i spill – innebærer at treningsøkten ofte ledes av en hovedtrener, og en spillerutvikler eller assistent har i oppgave å følge opp en enkelt spiller i spillet. 

Se et eksempel på rolletrening med progresjon ved bruk av de tre metodene:

Så har vi de tre stegene vi ofte bruker som mal for rolletrening. De er hentet fra Den gode økta modellen, og kan oppsummeres slik:

• Tema - Hva er målet med økta? I hvilken fase eller spillsituasjon?
• Spesifisitet - Hvor lik er øvelsen den ønskede spillsituasjonen i kamp?
• Kvalitet - Hvilke betingelser gjelder? Hvordan organiserer vi for å opprettholde spesifisitet, og samtidig flest (og best) mulig repetisjoner per rolle?

Steg 1, tema for økta.

Steg 2, er økta organisert slik at spillsituasjonene ligner på de i kamp.

Steg 3, hvilke regler og betingelser bruker vi for opprettholde både kamplikhet og kvalitet for den enkelte rolle. Og gjerne med progresjon.

Rollekrav og "nøkkelsituasjoner"

For å forstå hvilke krav vi i NFF prioriterer hos den enkelte rolle på laget, må en ha kjennskap til våre spillmodeller knyttet til spillets faser. Spillets faser deles inn i tre faser i angrep (A1, A2 og A3) og tre i forsvar (F1, F2 og F3). Disse må ikke forveksles med begrepene 1A (ballfører), 2A/3A («vi andre») og 1F (førsteforsvarer), 2F/3F («vi andre»). I tillegg vil vi ha situasjoner hvor ingen av lagene har kontroll på ballen (Kampen om ballen) og dødballer (offensive og defensive). Det er igjennom spillfasene vi definerer de viktigste spillsituasjonene, både individuelt (rolle), relasjonelt og strukturelt. Kall det gjerne nøkkelsituasjoner for den enkelte spiller og resten av laget. Og ut fra disse nøkkelsituasjonene har vi definert noen sentrale læringsmomenter vi setter som rollekrav. Eller pensum for den enkelte spiller om du vil.

I figuren under vil du se eksempler på rollekrav knyttet til de enkelte spillfasene:

Våre rollekrav er basert på NFFs spillmodell. Så kan det være at du som trener (eller klubb) ut fra annen spillfilosofi og/eller system ønsker å prioritere annerledes.

Les mer om Landslagsskolens spillmodell her

Når starter vi med rolletrening?

Jeg skal være forsiktig med å gi et helt konkret svar på hvilken alder spillerne bør være ved oppstart av spesifikk rolletrening. I barnefotballen vil smålagsspillet best mulig ivareta ønske om spillernes involvering i flest mulig kamplike situasjoner, uavhengig av hvor en spiller på banen. Organisert på en god måte, med et gjennomgående tema, og bruk av betingelser og lags sammensetninger som fremmer høy aktivitet og kvalitet, vil jeg anbefale mer av det framfor mer isolerte øvelser for å terpe på spesifikke rolleferdigheter. Men ja takk begge deler, og spesielt keeperrollen må jo introduseres og øves på fra tidlig alder. Jeg vil også trekke fram viktigheten av at det trenes ekstra mye på spillsituasjoner foran begge mål, her har spesielt forsvarsspillet kanskje blitt litt glemt de siste årene.

Hvilken rolle spillere ender opp i kan også være vanskelig å forutse i ung alder. Det kan være bra for en spiller å kunne spille flere roller for å utvikle helheten og fleksibiliteten til spilleren. Vi er også åpne for at rollene kan fylles på ulike måter ut ifra spilleren sine styrker og hva som kreves for at laget skal fungere sammen.

Les også tidligere artikkel om tips for å gjennomføre "Den gode økta" i barnefotballen her